“I mourn the loss of thousands of precious lives, but I will not rejoice in the death of one, not even an enemy. Returning hate for hate multiplies hate, adding deeper darkness to a night already devoid of stars. Darkness cannot drive out darkness: only light can do that. Hate cannot drive out hate: only love can do that”
— Martin Luther King Jr.
sto det på facebookstatusen til en australsk venn av meg. Amerikanerne hadde nettopp likvidert Osama Bin Laden på pakistansk jord utenfor all lov og rett. Jeg hørte MLKs dirrende stemme da jeg leste sitatet. Dessuten husket jeg dette med “hate cannot drive out hate” fra tidligere. Wow! For et perfekt sitat til å uttrykke den beske smaken jeg hadde i munnen da jeg leste om likvideringen.
Noen sekunder senere hadde jeg kopiert den til min egen status. Det tok et par minutter før de første to av vennene mine hadde gjort det samme. I et øyeblikks naivitet kommenterte jeg på min australske venns status. Jeg fortalte ham at det var et flott sitat han hadde lagt ut, at et par nordmenn allerede hadde kopiert det og at dette kunne gå viralt. Han svarte tørt at det sannsynligvis hadde gjort det allerede. Han hadde også kopiert sitatet. Selvfølgelig. Dunk.
Senere på dagen kom en klage fra en amerikansk venn av meg på at jeg ukritisk hadde kopiert noe videre. Han hadde lest at sitatet ikke kom fra MLK likevel og at hele sitatet var falskt. Han hadde kopiert sitatet fra meg til sin egen status og så etterpå funnet denne. Nå var han sur på meg.
Det gikk et støkk gjennom meg. Pokker, jeg pleier å være nøye på å dobbeltsjekke sånt, men hadde vært slapp denne gangen. Kunne det stemme? Jeg var ganske sikker på at i det minste siste setning måtte komme fra MLK. Google var som vanlig min gode venn og jeg fant fort “hate cannot drive out hate”-delen, bl.a. på denne siden. Den første setningen derimot, den så ut til å være omtrent en dag gammel.
Så kom oppfølgeren fra journalisten som meldte at sitatet ikke var ekte. Den første setningen ble laget av en viss Jessica Dovey som la den inn på sin facebookstatus som en innledning til det ekte sitatet. Et eller annet sted på veien ble den nye setningen integrert inn i sitatet og det hele eksploderte på Twitter og Facebook. Jessica, en 24 år gammel engelsklærer som bor i Kobe i Japan, ble plutselig kjendis og fikk sine 15 minutter i rampelyset. MLKs wikipediaside ble oppdatert til å inkludere sitatet på listen over uekte sitater. Feilsitatet hadde fått sitt eget liv.
Det tok 2 dager fra hun la ut sitatet til det ble et mem.
Et mem er ganske enkelt en idé som deles av et tilstrekelig antall mennesker. En etablert sannhet, om du vil. Memer har eksistert så lenge det har vært mennesker. Prosessene med å spre dem derimot har tidligere vært langsomme, veldig langsomme.
Akselerasjonen vi ser rundt oss i teknologisk utvikling er bare barnemat i forhold til akselerasjonen i etablering og spredning av memer. Sosiale medier gjør det i dag mulig å etablere nye sannheter i løpet av timer. Facebook og Twitter har skapt et nettverk av hjernekraft, småprat, sladder og usannheter som verden aldri har sett maken til. Et fantastisk verktøy når det blir brukt på riktig måte, men også en unik mulighet til å vrenge på fakta og historieforfalske over en lav sko.
Smarte markedsføringsfolk har selvfølgelig forlengst forstått kraften bak virale fenomener på sosiale medier. Nylig spredte Gillette en bevisst forfalsket video, som ble hevdet å være ekte. Videoen ga dem PR blant millioner av mennesker (over 4 millioner har sett den når jeg skriver dette) til en ekstremt billig penge, noe de bare kunne drømme om for noen ganske få år siden. Legg merke til hvor subtilt de har sneket inn navnet “Gillette” i beskrivelsen av videoen. Den eneste reklamen på stadion er for Gillette. Den er diskret og i bakgrunnen, selvfølgelig.
Videoen hadde den wowfaktoren og den umiddelbare underholdningsverdien som er typisk for virale fenomener. “Instant gratification”, som amerikanerne kaller det, en trend som passer rett inn i vårt stadig kortere konsentrasjonsvindu.
Veldig få steder har jeg sett noen kritisere at videoen er en bevisst forfalskning utgitt for å være ekte. Ganske harmløst? Kanskje. Men barrierer blir flyttet. De kommer til å bli flinkere til å forfalske og stadig mer utspekulerte i å lage falske videoer du har lyst til å be dine venner se. Neste gang er den garantert litt mindre harmløs.
Vi er forsatt i en veldig tidlig fase og forhåpentligvis vil de fleste snart riste av seg den aller verste naiviteten. Det fantes en tid hvor folk lot seg lure til å kjøpe slangeolje og det fantes en tid da Harald Tusberg kunne få vanlige folk til å tro at hester kunne snakke. Vi får dessverre mindre og mindre tid på oss til å tilpasse oss etterhvert som nye kommunikasjonsmodeller og metoder dukker opp. Facebook er bare 7 år gammel, Twitter kun 5.
Alle brukere av sosiale medier har i mine øyne et etisk ansvar til ikke bare å sjekke kilder, men også til å spre informasjon om at et mem som ikke er riktig har blitt videresendt.
Jeg innså ansvaret mitt da jeg oppdaget at MLK-sitatet ikke var ekte og postet en lenke til oppklaringsartikkelen som kommentar til min status. Deretter kommenterte jeg på statusen til de av mine venner jeg trodde hadde kopiert sitatet fra meg og la inn en lenke til artikkelen.
Til min store overraskelse slettet en av dem umiddelbart min kommentar. Han hadde fått 27 “likes” på den og kommentarer av typen “Takk til deg og takk til Martin”, samt flere som sa de hadde kopiert den videre.
Jeg ble nysgjerrig. Var han forlegen over å ha videresendt noe som ikke var riktig? Ville han ikke innrømme feilen? Syntes han min kommentar var upassende?
Jeg spurte ham forsiktig i en melding og la til at denne typen fenomener fascinerer meg. Det er i dag mulig å nå millioner av mennesker med budskapet sitt uten å ha tilgang på store mengder kapital.
Han svarte at han syntes budskapet i sitatet var dritviktig, uavhengig av hvem som har formulert ordene. Mellom linjene mente han altså at det ville forstyrre budskapet å rippe opp i at det ikke kommer fra MLK. Det var bedre å la memet stå ukorrigert enn å besudle budskapet med å oppklare hvor det kommer fra.
Dette er akkurat den fellen jeg tror og håper vi internettborgere vil lære oss å unngå. Sosiale medier har kraft til å vanne ut skillet mellom sant og usant. Det er opp til oss, brukerne, å etablere etiske og moralske standarder for bruken av dem.
Eirik Chambe-Eng
—–